Hjulet

Nok en gang er Carolinaparken og et fristed for kunstnere med en skrue løs.

For når jeg vandrer i fred langs parkens ytre stier, er det i særdeleshet et av kunstverkene som overvelder meg. Det er klart størrelsen og hvordan dette understrekes med plasseringen i terrenget, altså ved siden av de ikke så veldig små trærne i parken, leder tankene hen på menneskenes ubetydelighet i forhold til naturens og de kosmiske kreftenes overlegenhet.

Men først av alt slår det meg; hva om denne greia begynner å rulle?

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>